Jeg kjenner at jeg gleder meg mye. Veldig mye, alt for mye sikkert også. Til det er 30 mai, klokken er bikket over 10, og praksisrapporten er levert. Jeg gleder meg til skoleåret er ferdig, og det tross for at sommeren skal tilbringes med jobbing, trening og mest sannsynlig, litt pensumlesning.

Ikke misforså meg, det er veldig veldig godt å ha praksis. Selv om mesteparten av de tre kommende ukene kommer til å dreie seg om å få gjort undersøkelsen, skrevet rapporten, jobbet samt og få trent 3 ganger hver uke. Vi får se om jeg faktisk greier dette, og får satse på at jeg sliter meg såpass ut de 2 neste ukene at det faktisk er greit å bo her jeg bor fordi jeg er sliten.

Jeg og hun jeg har praksis sammen med skal gjøre undersøkelsen sammen. Men foreløpig skal vi skrive rapporten hver for oss. Ikke at jeg vet hvordan jeg skal bruke tallene vi finner til å skrive en 10 siders rapport. Men det finner jeg sikkert ut i løpet av den uken som er satt av til rapportskriving.

I tillegg har jeg et lite naivt håp om at praksisplassen kan føre til at jeg kan bytte deltidsjobb snart. Enten før sommeren setter seg sikkelig inn eller til høsten. Dette hadde vært veldig fint. Men jeg er usikker på om de på praksisplassen liker meg, eller om de foretrekker hun andre. Vi har ganske ulike bakgrunner, er forskjellig i alder og er ganske forskjellig i personligheten.

Vanskelig vanskelig!

Jeg føler meg så vanskelig noen ganger, mest fordi jeg er lei av alt. Jeg er utrolig lei av å bo der jeg bor. Drittlei av vanskelig kunder på jobb. Lei av skolen og skolearbeid, og samtidig ikke lei av det. Lei av å ikke føle at jeg har kontroll over eksamensarbeidet og at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre.

Jeg er lei av at jeg er avhengig at jeg jeg får den nye deltidsjobben for å ha råd til å flytte i juni. Jeg er lei at jeg ikke klarer å flørte med kaffemannen, jeg er lei ikke er mer lik søskene mine som bare kan snakke med folk de ikke kjenner og plutslig egentlig bli kjent med dem.
Jeg er sur på meg selv fordi jeg er sur på meg selv fordi jeg ikke bestandig klarer å spise ofte nok selv om jeg burde det, og fordi jeg vet at det er det som funker best for meg. Jeg er lei fordi jeg ikke klarer å slutte og spise sjokolade. Jeg er sur på meg selv fordi jeg er så totalt forelsker i kaffemannen at jeg er på grensen til å bli sjalu hver gang han snakker med pene slanke damer som får han til å smile.

Men mest av alt er jeg lei fordi jeg egentlig er ganske så fornøyd med meg selv, og at jeg er mye komfortable med meg selv enn jeg noensinne har vært. Og jeg er lei av at syter det er mange som har det mye verre enn meg.

Jeg liker virkelig å se hva folk søker på for å finne bloggen min. Noen ganger skjønner jeg ikke i det hele tatt hvordan bloggen min har blitt funnet ved hjelp av de søkeordene man har brukt. Iallefall ikke når den kommer opp blant de 8-10 første sidene man søker.

Andre ganger lurer jeg på hvorfor man har søkt på det man har søkt for å finne den. Ikke at det er noe galt i å søke etter ting som «ikkeborg» og «ikkeborg lillehammer», men jeg blir så nysgjerrig på hvorfor dere har søkt på akkurat det og hvem dere er. Så føle dere gjerne velkommen til å si hei, eller sende meg en mail hvis det er noe dere lurer på. Mailadressen ligger på om meg siden.

Det er fredag og jeg sitter på skolen. Det lukter kaffe av hendene og overdelen min, siden jeg klarte å søle kaffe når vi satt å jobbet med PHP-eksamen.

Jeg vet ikke helt om jeg liker PHP egentlig. Jeg skjønner hvordan det fungerer i teorien, men jeg skal gjøre det i praksis så er det vanskelig. Ergo jeg vet ikke helt om jeg liker det. Heldigvis så er jeg på gruppe med folk som klarer det bedre enn meg, så da vil kanskje programeringen gå greit likevel.

For tiden kjenner jeg litt lei av meg selv. Det er litt merkelig, jeg liker meg selv mye bedre for tiden – selv om jeg er litt lei meg. Siden jeg har veldig lyst til å flytte så har jeg drevet å sett litt på hybeler og rom i kollektiv (siden jeg ikke har råd til å bo alene (selv om det er det jeg aller helst vil)).  På lørdag hadde jeg avtalt og komme på en visning, i en leilighet som ligger ganske så sentralt her. Og det til en ganske rimelig penge også.  Hvis man ser bort fra depositumet da. Det fantastisk fine var at jeg endte opp med å bruke frilørdagen min på å vaske rommet, badene, dra på visning og sitter hjemme alene og kjede meg.

Det irritere meg at jeg gir såpass dårlig inntrykk av meg selv at jeg ikke klarer å finne meg en ny plass å bo. Det irriterer meg at jeg ikke klarer å flørte slik at jeg kanskje kan få en plass og overnatte – som da ikke er et av kriseplassene mine. Det irritere meg noen ganger at jeg ikke har meg å gjøre i helgene, slik at jeg kommer meg ut mer. Men det er vel bare min egen feil.

Oh well. Jeg skal slutte å syte nå, og heller glede meg over solen, kaffe med koselige damer og spinningtime på veien hjem. Håper alle får en kjempefin helg.

 

Jeg har tenkt å la dette være sytebloggen min framover, og har opprettet en annen blogg som vil ta for seg litt mer positive opplevelser. Litt mer om studiet, og hverdagen på let etter ny jobb og ny plass å bo.  Men jeg vil sikkert framover bli å trenge denne bloggen, til å hensynslyst syte så mye jeg trenger – bare for å få ting ut.

Hittel denne uken har jeg tenkt ut flere innlegg, med masse syt. Har hatt en halvveis dårlig uke. Jeg har sovet dårlig flere netter denne uken, blitt for sen til eksamensveiledining i offenlig informasjon med en irriterende veileder og er på raden til å bli syk. Foreløpig har jeg ikke blitt så syk som det kjentes ut både på onsdag og torsdag, så forhåpentligvis så styrer jeg unna alle former for sykdommer nå (bank i bordet!!). Enda kjenner jeg meg litt slapp, men jeg håper det går over. Jeg lot til og med være å dra på spinning i går ettermiddag fordi jeg var så gåen på torsdag og halvveis i går kveld. Det er faktisk helt utrolig at jeg kom meg gjennom dagen på jobb uten å kollapse.

Men uansett, tilbake til det innleggene. Jeg har ikke helt klart å skrive dem. Mest fordi jeg vet at de kommer til å komme i ren frustrasjon eller sinne, og det er ikke de beste innleggene jeg kommer med. Så jeg skal prøve å kanskje komme med litt reflektere syteinnlegg her. Hvis det da i det hele tatt er mulig da. Så stay tuned, både her og på ny bloggen. Selv om jeg ikke kan garantere så ofte oppdateringer som jeg vil.

 

Jeg innser at det faktisk er en uke siden jeg blogget sist. Ikke at jeg egentlig trodde at var så «lenge» siden, så mye for å skulle blogge oftere. Etter at jeg måtte bytte treningsdag fra mandag til tirsdag pga den sene PHP forelesningen på mandager, har jeg fått noen lengre dager i uken. Det går egentlig greit, iallefall foreløpig, men jeg merker det litt når jeg har to dager i uken jeg ikke er hjemme før i 18.30 tiden i stede for bare en (slik jeg hadde i høst). Kveldene blir ganske mye kortere, og jeg tror jeg må lage lunch til dagen etter mens jeg lager middag, slik at jeg slipper å gjøre det senere på kvelden.

Jeg har også i løpet av de siste ukene blitt mer sikker på at jeg skal halvveis legge om til at vegetarsk kosthold (til tross for at jeg hadde kyllingfilet til middag på fredag). Mest fordi jeg trenger middagsaltnerativer og litt mer lunchalternativer. Men ta det med ro alle sammen: jeg skal ikke gå over til et helt vegetarisk kosthold. Jeg skal fortsatt spist fisk og kjøtt (og melkeprodukter). Men jeg har nesten helt siden i fjor vår en gang spist ganske lite kjøtt, så dermed trenger noe å variere mellom, og siden jeg veldig ofte ender opp med de samme middagene så trenger jeg flere ting å velge mellom.

Heldigvis så jeg har fått noen linker til blogger og nettsteder som har forskjellige vegetar og vegan oppskrifter, men jeg har ikke sett så mye på disse sidene enda. Så dette er noe jeg må gjøre i løpet av den kommende uken. Kanskje jeg også kunne ha merket en forskjell på kroppen. Det hadde i såfall vært veldig fint.

Jeg har faktisk vært å trent i dag. På en søndag. Bare fordi jeg ikke hadde tid til å trene styrke tidligere i uken. Det har vært en fin, og småhektisk uke egentlig. Men det kjennes litt merkelig å faktisk trene på en søndag nå. Jeg gjorde det noen ganger når jeg bodde i Alta. Men den treningsrutinen jeg har fått i høst har gjort at jeg har fått unnagjort all treningen i ukedagene.  Dette gjøres på veien hjem fra skolen, noe som gjør at jeg litt lange dager de dagene er jeg på spinningtimer. Men så langt har det faktisk ikke gjort noe. Det kjennes faktisk veldig godt å ha en rutine på treningen som jeg faktisk får til å fungere over tid.

Jeg har ikke fått gjort så mye fornuftig skolearbeid denne uken, men ligger kanskje så ajour med leseningen at det faktisk ikke gjør noe. Siden det plutselig ble småhektisk, så har jeg faktisk noe å gjøre i neste uke. 😉 På onsdag måtte jeg plutselig jobbe noen timer på formiddagen. Egentlig kunne jeg sikkert ha jobbet hele dagen, men i forhold til skolen og skolearbeidet passet det ikke så bra. Så da ble jeg plutselig superwoman som først øvde til framføring til et arbeidskrav i referansearbeid med en på kollokviegruppa, hadde forelesning, sprang på jobb og jobbet i 4 timer og 45 min for så å dra tilbake til skolen for å litt opplæring til en konferanse på skolen på torsdag og fredage. Så da jeg endelig kom hjem hadde jeg vondt i hodet og var helt gåen.

Konferansen var en konferanse for ansatte innen bibliotekt (kunnskapsorgasjonsdagene), noe som egentlig var spennende og være med på. Så vi fikk en del faglig ut av det, selv om det ikke ble så mye lesningen og gåing på forelesninger. Vi skulle være med å filme konferansen, og sørge for å streame det ut. Av en eller annen grunn ble jeg meldt frivilling til streamingen. Ikke at jeg helt skjønner at jeg fikk lov til det, med tanke på hvor klumsete jeg er. Men det gikk faktisk veldig greit, overraskene greit. Vi fikk også god tilbakemelding på det vi gjorde, og jeg fikk litt skryt for streaminga. Kjenner at det faktisk hjalp til på å få høre det. Iallefall av menn som faktisk jobber med slike ting.

Ps: Har noen lyst til å minne meg på i løpet av den kommende uken at jeg må satt opp ny veiledningstime slik at jeg kan få bytte styrkeprogram.

Ps2: Vi studtente som hjalp til på konferansedagene hadde navnskilt på oss. Som jeg hadde på meg når jeg kjøpt kaffe på kaffesjappa til lunch pausen. Sånn at kaffemannen så skiltet. Kan ikke bare noen få meg til så slutte til å tabbe meg ut foran han?

Det kommer kanskje ikke som noen veldig stor overraskelse for noen at jeg har litt problemer med mat. Som en del overspising fordi noe er godt. Som det å ikke klare å kutt ned på godt til en gang i uken (til tross for at jeg så og si nesten ikke drikker brus i det hele tatt. Det skjer bare innimellom hvis jeg får skikkelig lyst på det, og selv da ender jeg som regel opp med Farris Bris av en eller annen sort).

Men det jeg egentlig sliter mest med for tiden, bortsett fra å finne middager, er å finne ut hvor mye (eller lite) mat jeg skal spise i løpet av dagen. Hver dager går stortsett greit, bortsett fra kanskje om kvelden. Lørdager spiser jeg som regel for lite, siden det ikke er bestandig jeg rekker å spise så mye på jobb. Søndager går stortsett greit, bortsett fra at jeg sjelden spiser mellommåltider. Jeg synes også det er litt vanskelig å finne ut hvor mye jeg skal spise sånn i forhold til at jeg trener 3 dager i uken (+ at jeg prøver å gå mest mulig tur-retur Majorstua – høyskolen, samt i trappene på skolen. Selv om jeg noen ganger de siste ukene har tatt trikken deler av veien og gått resten. Mest pga is og glatte vintersko.).

Spesielt etter at jeg begynte på p-pillene i oktober har jeg vært litt redd for å faktisk ende opp med å spise for mye (og da legge på meg igjen). Men dette har, heldigvis, ført til at jeg klarer å spise litt oftere. Iallefall i ukedagene når jeg er på skolen. Jeg har godt fra å spise knapt to ganger i løpet av en dag på skolen til 2-3 ganger, litt avhengig av hvor lenge jeg er der. Dette har fungert veldig godt. Bortsett fra de periodene jeg faktisk er skrubbsulten, selv om jeg vet at spiser mat som gjør meg mett og som jeg da ofte holder meg mett med løpet av en dag. Problemet er at jeg da ikke vet om det er pga p-pillene, fordi jeg da har generelt har spist litt for lite de siste dagene (dette har ofte skjedd i begynnelse av uken) eller rett og slett fordi jeg spise for lite mat i forhold til slik jeg trener.

Så jeg synes det er ufattelig vanskelig å finne ut hvor mye jeg egentlig skal spise. Jeg blir tullete av dette. Jeg legger iallefall ikke på meg (foreløpig), så da må jeg kanskje gjøre noe rett. Hadde jeg bare klart å kutte ned på godtet, så hadde det sikkert hjulpet litt. Jeg trenger noen som bare kan ordne alt av mat til meg, slik at jeg bare kan spise den og slippe å tenke på det.

Jobb igjen i dag. 15 min med overtid. Sier ikke nei takk til de ekstra minuttene med lønn. Selv om det hadde vært skikkelig godt å kunne dra hjem før vi egentlig er helt ferdig (snakk om 5 min). Litt trøtt. Og litt lei av at kunder ikke helt tar hintet om at vi faktisk har stengt. Arg.

Nå er jeg bare sliten. Er på grensen til å vondt i hodet, det ble for mye kunder på jobb til at jeg rakk å spise skikkelig på jobb. Fikk bare spist en banan i 11 tiden. Heldigvis. Kjenner at det var bra at jeg faktisk fikk spist den, ellers hadde det faktisk vært ganske så totalt krise nå. Eller kanskje ikke helt siden jeg drakk kaffe og for en gang skyld spiste litt på kaffesjappa på skolen. Der jeg heldigvis klarte å la være å si noe dumt. Mest fordi jeg bare hilst på kaffemannen og ikke besilte av han. Jeg burde seriøst ikke få lov til å snakke med menn jeg virkelig er intressert i.

Jeg hadde en veldig dårlig dag forrige helg. Men heldigvis var det bare en dag. Akkurat nå virker det som veldig forsterket pms, som da er forsterka av p-pilla. Vet ikke helt om jeg liker de hormonelle periodene jeg noen ganger får på dem. Jeg skal vudere om jeg kanskje kan bytte til noen andre. Mensen og smertene er heldigvis såpass under kontroll at jeg heller ikke vet om jeg vil bare slutte heller.

Jeg skal prøve å bli litt flinkere å blogge fremover. Prøve iallefall.

Spinningtimen jeg går på på fredager har byttet musikk. Kanskje en av de gangene før jul jeg ikke klarte å gå på før jul fordi jeg var så sliten i kroppen. Uansett, Dancing on my own av Robyn er en av de siste sangene. Og jeg har forelsket meg totalt i sangen. Mest fordi det er en av de mest perfekte spinningsangene, jeg så langt, har hørt. Samt  litt fordi små deler av teksten treffer meg så bra.

Alt går så opp og ned. Eller egentlig ikke så mye, det er egentlig mye jevnere enn jeg tror. Jeg var bare så sliten etter jobb på lørdag, også hadde jeg en veldig dårlig i dag. Veldig hormonell. Jeg kjente nesten slik som jeg var som 14 åring. Utrolig kjipt og tungt. Mest p-pillene, men jeg tror det blir litt forsterket av jeg hadde veldig lyst til å bo alene i helgen.  Heldigvis klarer jeg å bo her jeg bor en lang stund til før jeg virkelig må flytte. Men jeg håper virkelig jeg finner noe innen ikke så lenge. Dvs, jeg vet egentlig ikke hvor lenge «ikke så lenge» er, men det kan vi sikkert overse.

Heldigvis merker jeg at det hjelper å trene. Så det skal jeg fortsette med, jeg må bare finne en ny treningstrutine igjen. Vi har selvfølgelig sen forelesning på mandager, fram til 16.15, så jeg kommer hjem så sent da. Jeg klarte å dra på spinningtime forrrige mandagen, men det er ikke noe jeg kan satse på hver gang. Det å dra rett fra skolen til trening er helt uaktuelt siden jeg da ikke er hjemme før rundt 20.40 tiden (hvis jeg er heldig). Derfor skal jeg heller prøve å gå spinning på tirsdager i stedet. For den er på samme klokkeslett som på fredager, og da kan jeg faktisk dra rett fra skolen (og samtidig være hjemme i 18.30 tiden så lenge jeg ikke handler). Jeg håper virkelig det blir å funke.