Archive for september 2008

Testing testing   5 comments

Bare er en liten testerunde på gang.

Reklamer

Posted 29. september 2008 by IborgLisa in Div. poster

Plutselig ble det litt lenge siden sist.   6 comments

Egentlig så hadde jeg planer om å blogge igjen flere ganger i forrige uke. Men det ble jo selvføgelig ikke noe av.  I det siste så jeg ikke gjort så mye. Har sendt ut noen søknader til jobber som jeg aldri kommer til å få, eller faktisk kommer til å klare. Ikke at jeg får de jobbene som jeg kan klare og burde få. Med mindre det blir slik fordi at drømmejobben min venter på meg en plass, og skjebnen da sørger for at jeg da ikke har noen annen jobb som hindrer meg i å ta den drømmejobben når jeg får den. Hadde det ikke vært bra om det hadde vært slikt?

Ellers så har jeg fått noen nye klær. Noen nye serier på dvd, og vurdert å kjøpe nye joggesko. Sånn itilfelle jeg skal prøve å begynne og jogge. Noe som helt sikkert kommer til å gå. Anyways. Så har mamma lånt Beatles av Lars Saabye Christensen på bokbussen som kommer til skolen hun jobber på. Den ble hun ferdig med på lørdagen, så dermed begynte jeg på den i går. Og så er man hekta allerede.

Også prøver jeg å være positiv. Selv om det fortsatt er litt vanskelig til tider. Men dermed skal jeg prøve å endre litt på det. Med å gå tur nå i kveld, og prøve å få litt sånne ting som gjør at man blir i bedre humør. Også skal man se Gilmore Girls mens man er inntullet i ett pledd og drikker varm kakao. Pulverkakao vel og merke siden man ikke orker å lage sikkelig.

ps: når man søker på jobb i forlag der de hovedsaklig skriver på nynorsk, så er det vel bare en fordel å sende søknad på nynorsk også? Eller er det bare jeg som tuller litt mye?

Posted 29. september 2008 by IborgLisa in Div. poster

Tagged with , ,

Tissengler og solnisser.   2 comments

Her er en kort fortelling jeg skrev i fjor sommer til bloggen min på vgb. Og egentlig har jeg litt lyst til å skrive slikt igjen (men jobbsøknader og slike frustrasjoner tar litt overhånd nå for tiden).  Så er den på nytt, til alle som ikke har lest den.

Tisseengler og solnisser

Drypp, drypp tenkte engelen mens tårene trillet nedover kinnene. Enda en dag, enda en sorg. Enda flere tårer trillet ned.

Enda en dag, enda en glede tenkte nissen, der sola lyste rundt han. Dagen var fin og varm, og var til hans store glede. Han hadde aldri opplevd noen store sorger, bare mindre som ble overskygget av de store gledene han kunne finne rundt omkring.

Mens nissen gikk rundt og trallet og sang, så han hørte han plutselig noen triste lyder. Lyder av gråt. Lyder av noen som er lei seg. Lyden av noen som prøver å la være å gråte, men som ikke klarer det.

Nissen fulgte etter lydene, og der inne blant alle trærne, der solen aldri helt strakk inn, så han noen. En engel: med stor vinger, og langt krøllete hår. Han hadde aldri sett en engel før, men hun var helt lik det han bestandig hadde sett for seg.

Han sto og lurte på hva han skulle gjøre. Skulle han gå bort og trøste, og prøve å spre glede som en solnisse skulle gjøre, eller skulle han snu og gå bort? Nissen sto i ro så lenge at føttene hanes sovnet. Engelen gråt like kraftig hele tiden. Hun hadde ikke merket han i det hele tatt.

Plutselig merket nissen at føttene hadde sovnet, og når han begynte å bevege seg kom det et plutselig brak. Han hadde helt uforsiktig tråkket ned på marka, og ikke sett kvisten som lå der. Engelen snudde seg, og så helt forskrekket ut men tårene fortsatt å renne.

Hva gjør du her? spurte engelen skarpt. Nissen så forskremt ut, og prøvde fortvilt å forklare at han gikk tur og hadde hørt henne gråte, og at han bare ville finne ut hvem som gråt og hvorfor.

Engelen klarte endelig å tørke tårene litt. Hun var ikke vant med noen brydde seg om hvorvidt hun gråt eller ikke. Hun var ikke vant til å bli lagt merke litt. Nissen satt seg ved siden av henne, og fortalte henne at hun ikke trengte å fortelle hva som var galt – med mindre det var det hun ville.

Hun ble overrasket – den lille vakre usynelige engelen som ingen la merke til. Aldri hadde noen sagt noe slik til henne før, og før hun viste ordet av det så øste hele historien ut. Hun tilhørte en av tisseenglefamiliene. De som sørger for at det regner. Men hun var den dårligste, og den som gjorde minst av seg, og dermed ble alt som ble gjort feil hennes feil. I dag hadde hun fått kjeft fordi hun ikke hadde sovet lenge nok, og fordi den perfekte storesøsterengelen hadde glemt å lukke slusene kvelden før. Det var hennes feil det også, selv om hun gjorde alle slike ting helt rett.

Derfor gikk hun hit for å gråte, og for å gjemme seg. Og engelen kunne ikke si sannheten til familien: at hun egentlig likte sola som solnissene sørget for, og at hun likte seg ute i naturen.

Det nissen lurte på var hvorfor hun satt her inne og gråt i stede for å være ute i solen. Engelen fortalte at hun ikke gjøre solen trist, bare fordi hun var det, og at det dermed ikke føltes rett å være ute i solen mens hun gråt.

Kom – sa nissen, så går vi. Hvor da? spurte engelen. Nissen bare ristet på hodet. Han var ikke helt sikker enda, en eller annen plass hvor kunne slippe å tenke mer på de triste tankene i dag i alle fall.

Posted 22. september 2008 by IborgLisa in Div. poster

På klesjakt.   2 comments

Nå har det seg slik at jeg har trengt noen nye klær. Noe jeg fortsatt litt gjør, men dog ikke så mye som jeg gjorde på denne tiden i forrige uke. Nå har jeg ei ny fin (og kanskje litt dyr bukse), litt mere undertøy (som jeg sikkert må kjøpe litt mere av) og 6 nye tskjorte. Så nå mangler det bare en ullgenser, litt flere tykkere høst&vinter&vår – gensere, en ny joggebukse (199 på obs).

Så i går var jeg å kjøpte t-skjorter. 6 stykker for ca 649, dvs ca 108 per stykk. Selv om tre av dem var dyere og tre billigere. *plystre* Anyways, så kjøpte jeg dem på jack & jones. (Merkelig nok så passer de selv om de er herre-tskjorter. ) Fyren som var på jobb der virket egentlig forsåvidt koselig nok, da han først spurte om jeg ville ha noe hjelp. Noe som jeg takket nei til fordi jeg ville først bare se på utvalget deres.

Problemet var jo det han spurte en gang til, men da fikk jeg ikke helt med meg hva han spurte om først. Bare at om det var en gave. Det var nei til det også. Da ble jeg spurt om det var å kjøpe bare for å kjøpe, og bare eh ja. Men det var jo tydelig han trodde jeg skulle kjøpe til typen min, og selv om jeg burde ha rettet på han. Så kjente jeg egentlig ikke orket å begynne å rette på han.  Men fyren var jo egentlig koselig nok som hjalp meg litt.

Så da endte jeg opp med 6 herretskjorter til meg selv, og en fyr som tror jeg har type. Jaja. Kan man bli mere patetisk egentlig?

Posted 18. september 2008 by IborgLisa in Div. poster

Innleggene mine blir borte.   2 comments

Eller rettere sagt de blir bare ikke nedskrevet. Fordi jeg har helt siden tirsdag/onsdag tenkt ut flere innlegg når jeg ikke har vært med pcen, og som jeg da ikke har fått skrevet ned. Og dermed når de ikke blir skrevet ned med en gang så forsvinner alle de eventuelle gode innleggene helt bort.

Temaene har bare vært frustrasjon over at jeg ikke har hørt noe fra de to siste søknadene mine, og at jeg lurer på om det virkelig er noe vist i å prøve å sende søknad til en plass jeg har søkt to ganger før (med ca 5 års mellomrom) og som jeg aldri har hørt noe ifra. Ingen av gangene. Og så søker de etter folk på en av de to plassene som hadde vært perfekt å jobbe, men som jeg sikkert ikke har nok kunnskaper til å få.

Og i samme retning som at jeg da tydeligvis ikke får jobb så har jeg fått en lang leksjon fra pappa om hva jeg burde gjøre for å få jobb, og hvilken evt utdanning jeg kan ta. Bare at hvis tar mere utdanning så må det være noe som gir meg jobb, fordi det visst noe vi diskutere. Kall meg gjerne barnslig, men jeg syns ikke det er noe jeg må diskutere, og hvertfall ikke med pappa. Men det skal vi tydeligvis likevel. Og jeg har egentlig bare lyst til å opplyse han om at han ikke har så innvirking på livet mitt som han tydeligvis tror han har. Arg. Og jeg har ikke det aller beste forholdet til pappa, så jeg blir bare frustert og forbanna når han setter i gang. *Puh* Det var godt å få det ut.

Ellers så hadde jeg på onsdagen delvis tenkt et innlegg om en av kollegane til mamma, og hvor typisk det er at de jeg syns er fine eller greier eller whatever fyrer ikke ser på meg i det hele tatt. Og de som da legger an på meg virker alt for avstøtende. Ikke at har vært så mye i livet mitt. Men jeg tror det virker så avstøtende på meg fordi det blir så mye, og at fordi de bare virker desperat. Så dermed kan jeg egentlig bare skaffe meg egne katter når jeg får meg jobb og en plass å bo. Så det så.

Ps:  jeg har meldt meg som vikar i barnehagen jeg vasker i. Men de trengte ikke noen akkurat nå, men hun skulle visst ringe meg. Men egentlig så har mine tvil.

Ps 2: jeg lurer på om jeg skal melde meg inn i filmklubben her hjemme. 50 kr for innmedling + 50 kr film, det er noe som er overkommelig, selv om den lille lønna jeg får fram til jul. Eller rettere sagt fram til januar. Så vi får sjå hva det blir til.

Posted 14. september 2008 by IborgLisa in Div. poster

Litt mere positiv kanskje.   3 comments

Av en eller annen grunn så begynner jeg å se litt mere positivt på saker og ting. Kanskje fordi det bare er en uke til jeg får masse penger i lønn, og at jeg skal melde meg som barnehagevikar. Og at jeg faktisk har klart å gått tre turer denne uka. Men det blir det ikke noe av i dag. Kanskje i morgen formiddag derimot.

Men selv om det ikke ser ut som jeg får fast jobb anytime soon, så begynner jeg å få den følelsen av at det må fikse seg snart. Håper jeg selvføgelig veldig sterkt. Ellers går alt bare rett ned i dass igjen.  Har noen lyst til å hjelpe meg med å håpe at det ordner seg snart?

Posted 4. september 2008 by IborgLisa in Div. poster

Tagged with