Ubehagelige sannheter.   6 comments

Okei. Jeg kan egentlig bare bli ferdi med dette, slik at jeg slipper å tenke mer på dette og stue det så langt bort som mulig. (Daysi: Du får ikke lov til å ha noen som helst dårlig samvittighet for at du flytter, til tross for innlegget. Det er dette som er sannheten uanset om vi har to hus tett i tett, eller om du bor i Australia for den sak skyld. Kommer den dårlig samvittigheten likevel, får du deng og julig. Bare sånn at du vet det!) Dette er ikke ett av de koselige innleggene som finnes, bare til opplysning.

Sannheten er at jeg hater å slippe folk inn på meg, noe som gjøre at jeg har vanskeligheter for å bli kjent nye mennesker. Stortsett alle jeg kjenner er egentlig bare bekjenter. Det er sjeldent jeg faktisk blir skikkelig kjent med andre. Jeg klarer ikke, det er en mental sperre som hindrer meg som stammer fra barne og ungdomsskolen. Der ble jeg holdt utenfor, baksnakket og alt det jeg fortalte til «venner»  som ikke skulle fortelles videre ble, selvføgelig, fortalt videre.

Det har ført til at jeg har problemer med å stole på folk, jeg åpner meg svært sjeldent. Jo mer jeg kan holde tett inn til meg, jo bedre. Jeg klarer ikke ta kontakt med folk får å gjøre ting sammen. Det føles om alt er mas, selv om det kanskje ikke er det. Folk har så mye annet, jobb, studier, familier og andre venner. Bedre venner. Som da vil få førsteprioterten. Siden jeg da ikke noe flink til å ta iniativ til noe, så ender folk med å ikke ta kontakt med meg heller. Ergo jeg tar det som enda mer avvisning, og det hjelper ikke så mye på problemt mitt.

Litt av problemet er jeg ikke klarer å bli kjent med folk på plasser som da tydeligvis «alle» andre klarer å bli kjent med folk. Studiene, jobb, trening. Ikke klarer jeg å bli kjent med folk på mer tilfeldig plasser heller (cafeer, bibliotek, bussen, busstoppet). Kanskje det er fordi jeg virker så avvisende. Likevel klarer jeg men stortsett alene. Sikkert fordi jeg er så vant til det. Egentlig vil jeg ikke ha det slik, jeg vil klare å bli kjent med folk, vil klare å stole på folk, vil klare å bli venner og bli naturlig del av livet deres. Slutte å være redd for at alt jeg forteller skal bli fortalt videre, slutte å være redd for at folk ikke skal like meg for den jeg er. Jeg har lyst til å klare å ta mot komplimenter og tror at de mener det med en gang, og ikke tro at det noen baktanker med det.

Jeg vet ikke om det kommer til å bli noe bedre med tiden. Jeg har egentlig mine tvil. Ofte er det enklest og bare være alene, og holde meg for meg selv. Tror det nesten blir det beste for nå.

Advertisements

Posted 30. september 2010 by IborgLisa in Div. poster

6 responses to “Ubehagelige sannheter.

Subscribe to comments with RSS.

  1. Kjæreste Ikkeborg.
    Det første som faller meg inn å svare, er at du er ikke alene.
    Ikke for at jeg skal bagatellisere det du beskriver, for det er reelt nok for de som har det sånn.
    Din måte og takle disse utfordringene på, er også dessverre utbredt.
    Det er fryktelig vanskelig å gi noen gode råd for hvordan du kan endre dette. For det er virkelig bare du som kan endre på det.
    Men om jeg skulle driste meg til å gi deg noen råd, så er det å stole mer på deg selv. For det er selvtilliten det skorter på.

    Du kan være sikker på at det er mange som er klar for å bli bedre og nærmere venn med deg. Kanskje noen har prøvd å ta initiativ, uten at du har vært klar over det.

    Og du.. du kan få være min venn. Når som helst.

  2. Du vet at æ bare denger tilbake?? men orker ikke flere blåmerker.. farlige styrkemaskiner som er skarpe og står iveien når jeg skal gå i mellom…

    Men er du klar over at det var DU som tok iniativ til å bli venn med meg?! Det har æ sagt flere ganger til dæ, så dette kan du! Du er morsom har en utrolig god selvironi, der er vi like 😉

    Æ veit du klarer å bli kjent med flere og faktisk bli venn med dem, det er umulig å ikke like dæ. de som ikke liker dæ har ikke mye vett i skallen fordi de tok ikke sjansen på å bli kjent med dæ?

  3. Du må bare begynne å sakte endre på dæ sjøl. Din egen innstilling. Du e allerede innstilt på at det skal være som det her, og at du trives alene. Du e ikke alene, og det treng ikke være som det her!

    Jobb med tankegangen din! Det e den som må snues. Når den e snudd blir det mye lettere! I promise you!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: