Jeg føler meg så teit.

Fordi hver gang jeg har vært i barnehagen så lurer jeg på de virkelig kommer til å ringe meg igjen. Noe de da har gjort tre ganger. Men likevel så er jeg så usikker. Fordi jeg hele tiden tenker, om jeg gjør noe feil i forhold til barna, om jeg oppfører jeg teit i forhold til de ansatte og til foreldrene til barna.  Kanskje likegreit at jeg ikke utdannet meg til førskolelærer, fordi jeg tror ikke det egentlig hadde fungert så bra i lengda. Fordi det hadde egentlig ikke hjulpet meg så veldig mye. Bortsett fra at jeg kanskje hadde fått meg fast jobb. Men hittil så har de jo likt meg litt – siden de har ringt meg tilbake.

Men i neste uke så skal jeg som kanskje dra på noen bokhandler for å høre om de kanskje trenger noen form for ekstrahjelper eller deltidsansatte nå fram mot jul og i jula kanskje. For hvis jeg da er heldig så får jeg kanskje noe fast – hvis jeg da i det hele tatt får noe.  Men jeg kommer til å føle meg teit fordi det kommer til å ende som vanlig. At jeg gir et veldig dårlig førsteinntrykk, også ser de cv’en min og tenker: off nei takk. Eller noe slikt.  (Kanskje jeg er litt for negativ til å få meg jobb?)

(Og ellers så har jeg jo omsorgboliger jeg kan melde meg som vikar i. Men det blir vel kanskje i neste uke – men jeg skal jobbe fra onsdagen og ut uka, så dermed vet jeg ikke helt når jeg egentlig blir å ringe dem).