Jeg føler meg så vanskelig noen ganger, mest fordi jeg er lei av alt. Jeg er utrolig lei av å bo der jeg bor. Drittlei av vanskelig kunder på jobb. Lei av skolen og skolearbeid, og samtidig ikke lei av det. Lei av å ikke føle at jeg har kontroll over eksamensarbeidet og at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre.
Jeg er lei av at jeg er avhengig at jeg jeg får den nye deltidsjobben for å ha råd til å flytte i juni. Jeg er lei at jeg ikke klarer å flørte med kaffemannen, jeg er lei ikke er mer lik søskene mine som bare kan snakke med folk de ikke kjenner og plutslig egentlig bli kjent med dem.
Jeg er sur på meg selv fordi jeg er sur på meg selv fordi jeg ikke bestandig klarer å spise ofte nok selv om jeg burde det, og fordi jeg vet at det er det som funker best for meg. Jeg er lei fordi jeg ikke klarer å slutte og spise sjokolade. Jeg er sur på meg selv fordi jeg er så totalt forelsker i kaffemannen at jeg er på grensen til å bli sjalu hver gang han snakker med pene slanke damer som får han til å smile.
Men mest av alt er jeg lei fordi jeg egentlig er ganske så fornøyd med meg selv, og at jeg er mye komfortable med meg selv enn jeg noensinne har vært. Og jeg er lei av at syter det er mange som har det mye verre enn meg.
Livet er ikke alltid lett. Men på den annen side er jo den slags problemer for renspikka luksus å regne. De har det nok tøffere i Libya, for eksempel…
Ja, vet. Det er derfor æ føler meg så dum hver gang jeg syter over småting. :/
Den eneste måten å bli mindre lei på og å få litt forandringer e at du tar tak i alt du e lei og endre det! Det e du som e ansvarlig for ditt liv og korsn du vil ha det
Men guuud så godt det e å klage litt innimellom, haha 
Du kan trøste deg med at ting sakte men sikkert blir bedre. Selv om ting på mannenfronten er av de siste tingene som blir å skje noe på.
Og jaaa, det er veldig godt å syte.
Det er godt å få det ut, e d ikke? litt klaging har man godt av og til og noen gang litt oftere..
Mener du at æ syter og klager for lite eller?